Innspill til representantforslag fra SP om en nasjonal og internasjonal satsing mot antibiotikaresistente bakterier

8. april fremsatte SP-politikerne Kari Anne Bøkestad Andreassen, Kjersti Toppe, Ole Andrè Myhrvold og Per Olaf Lundteigen et representantforslag i Stortinget.

Representantforslaget er et ønske om en større satsing på arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier, både i Norge og ute i verden. 

Den internasjonale kampanjen for en antibiotikakonvensjon har sendt inn et høringsinnspill. Det kan du lese her.

Les mer: Hva er egentlig antibiotikaresistens?

Skriftlig innspill til representantforslag om en styrket nasjonal og internasjonal satsing på arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier

Med støtte fra 10 sivilsamfunnsorganisasjoner fra ulike sektorer som helse, miljø, utvikling, dyrehelse og landbruk er det nedsatt et interimstyre bestående av:

  • Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross
  • Leger Uten Grenser Norge, Karine Nordstrand
  • Folkerettsinstituttet, Magnus Løvold
  • Rethink Food, Ola Hedstein
  • Bellona, Joakim Hauge

Interimstyret forbereder etableringen av en internasjonale kampanjekoalisjon for en internasjonal avtale for å sikre fremtidig bærekraftig tilgang til effektive antibiotika for alle.

Behov for bred internasjonal og tverrsektoriell mobilisering

Interimstyret er satt ned fordi norske sivilsamfunnsorganisasjoner i likhet med en rekke internasjonale forskere erkjenner at problemet med økt utbredelse av antibiotikaresistens ikke løses godt nok med dagens internasjonale regulering og ressursbruk. Det trengs en bredere og sterkere internasjonal mobilisering fra samtlige berørte samfunnssektorer for å utvikle og vedta regelverk som bidrar til et reelt skifte i hvordan antibiotika som en felles ressurs forvaltes for nåværende og framtidige generasjoner.

Vårt mål er at land så snart som mulig iverksetter forhandlinger om en konvensjon om bærekraftig og rettferdig tilgang til antibiotika for alle.

For å nå dette målet må det vedtas et mandat for internasjonale forhandlinger; og en må avklare hvilke tiltak  som vil ha størst  effekt. Det trengs også en koordinert mobilisering av stater, FNs sektororganisasjoner (WHO, OIE, FAO, UNEP), forskningsinstitusjoner, sivilsamfunnsorganisasjoner, næringsorganisasjoner, legemiddelindustri o.l. 

Norsk lederskap som pådriver av internasjonale prosesser

Vi støtter representantforslagets påpekning om at Norge bør ta en lederrolle internasjonalt og være en pådriver for at det inngås forpliktende avtaler internasjonalt. En global ressursbevaringsavtale for antibiotika er relevant i denne sammenheng. Men det er også nødvendig å vurdere mer vidtgående internasjonale forpliktelser som gir større samfunnsmessig kontroll og styring med bruk og fordeling av antibiotika som ressurs for alle..

Norge har vist lederskap på denne saken over tid. Nå er tiden inne for å forsterke og utvide rollen til det norske lederskapet for å få løftet ambisjonsnivået for å få på plass et hensiktsmessig forpliktende avtaleverk. Det norske lederskapet bør framover også innebære et samarbeid og koordinering av initiativer fra norske myndigheter, sivilsamfunn, forskning og næringsorganisasjoner. 

I Norge er det bred oppslutning om arbeidet for å redusere utbredelsen av antibiotikaresistens, sikre økt tilgang i land der mangel på tilgang til antibiotika er et problem, og økt innsats innen forskning for å utvikle alternativer til bruk av antibiotika. Norge kan i denne prosessen også vise til at bruk av antibiotika faktisk lar seg begrense innen både folkehelse, dyrehelse og oppdrett om mobiliseringen i samfunnet er sterk nok.

Skiftende norske regjeringer har bidratt til at antibiotikaresistens i dag står relativt høyt på den internasjonale dagsorden. Likevel er det lite som skal til for at andre problemstillinger fortrenger den oppmerksomheten som arbeidet med antibiotika og antibiotikaresistens trenger. 

Det forventes at det vil iverksettes flere initiativer for å gjøre verden bedre rustet til å håndtere neste pandemi. Det er bra og nødvendig, men dette må ikke føre til at arbeidet med antibiotikaresistens blir nedprioritert. 

For å ytterligere øke oppmerksomheten om faren ved økt utbredelse av antibiotikaresistens i en verden hvor trusselbildet er i stadig utvikling og nye aktuelle kriser tar mye oppmerksomhet, er det behov for nye forsterkende grep for å utvikle det norske lederskapet. Vi mener at et bredt samarbeid i Norge om en bred mobilisering internasjonalt innen flere samfunnssektorer vil tilføre ny kraft og dynamikk som gjør det realistisk å få vedtatt helt nye internasjonale regulatoriske instrumenter som kan gi oss forhåpninger om at utbredelsen av antibiotikaresistens lar seg begrense og styre samtidig som tilgang til antibiotika blir en realitet for alle mennesker.

Mobilisering av sivilsamfunnsorganisasjoner nasjonalt og internasjonalt

I alle internasjonal regelverksutvikling har sivilsamfunnsorganisasjoner vist seg viktige for å få en tilstrekkelig politisk mobilisering som gjør det mulig å få vedtatt nye internasjonale instrumenter. Flere forskningsstudier viser at den folkelige mobiliseringen i arbeidet med antibiotikaresistens burde vært sterkere, og at det er behov for en tverrsektoriell mobilisering av sivilsamfunnsorganisasjoner fra landbruk, folkehelse, dyrehelse, miljø og utvikling.

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner har tatt tak i dette og nedsatt et interimsstyre for å etablere en internasjonale kampanjekoalisjon i løpet av 2021. Kampanjen vil arbeide overfor politiske myndigheter nasjonalt og internasjonalt samt mobilisere for en bred internasjonal tilslutning fra ulike berørte sivilsamfunnsorganisasjoner.

Mobilisering av havbruks- og landbruksinteresser

Selv om bruken av antibiotika i norsk matproduksjon på land og i havet er under kontroll, er dette langt fra virkeligheten internasjonalt. Svak regulering i andre land er en trussel mot norske og andre seriøse matprodusenter som har tatt problemet med antibiotika på alvor. 

Det er all grunn til å anta at norske aktører og deres internasjonale organisasjoner mer enn gjerne vil bidra til å utvikle et bedre og forsterket internasjonalt regelverk som øker den økonomiske verdien av å produsere mat uten unødvendig bruk av antibiotika i matproduksjonen

Oppfordring til Stortingets behandling av interpellasjonen

Stortinget bør i behandlingen av representantforslaget styrke forventningen om at regjeringen tar et aktivt og bredt lederskap og tar konkrete initiativer til utarbeidelse av et internasjonalt forpliktende regelverk som både sikrer tilgang til velfungerende antibiotika for alle folk og sikrer tilstrekkelig samfunnsmessig kontroll med bruk av antibiotika. Regjeringen bør i sitt lederskap også bidra til en bred mobilisering av alle gode krefter innen sivilsamfunn, næringsliv og forskning.

Nåværende støtte for en antibiotikakonvensjon

Flere forskere, organisasjoner og enkelte stater har allerede ropt på en antibiotikakonvensjon.

  • I 2010 argumenterte Jonathan Anomaly for at antimikrobiell resistens “lager så store globale problemer at bare felles handling som en velskrevet internasjonal avtale kan løse”. 
  • I en serie av artikler fra 2015 og 2016, skrev Steven J. Hoffman, Jon Arne Røttingen et. al. at “et internasjonalt juridisk rammeverk er det som trengs for å løse det tredimensjonale problemet med tilgang på medisiner, konservasjon og innovasjon”. 
  • Andre forskere har sett til lignende multilaterale instrumenter for å få råd til hva de skal gjøre på antimikrobiell resistens. I 2017 argumenterte Charles Kenny et al fra the Center for Global Development (CGD) for at en global avtale bør modelleres på Montreal-protokollen. 
  • I 2018 argumenterte Ponnu Padiyara fra Yale School of Public Health og Hajime Inoue and Marc Sprenger fra WHO at “juridisk bindende mekanismer for antimikrobiell resistens vil være en av de mest effektive metodene for å vedlikeholde [antimicrobial effectiveness] og håndtere antimikrobielle medisiner som et fellesgode”
  • I 2019 argumenterte David Heymann og Emma Ross fra Chatham House sitt globale helseprogram for “en rettslig bindende global avtale for å håndtere misbruk og overbruk av antibiotika.”

8-trinnsmodell mot en antibiotikakonvensjon

Basert på erfaringer fra tidligere prosesser fra internasjonale avtaler, vurderinger knyttet til til politisk gjennomføringsevne, bakgrunnen og problemanalysen som skissert over, er det mulig å se for seg en 8-trinns prosess mot en antibiotikakonvensjon. 

  1. Etablere en internasjonal kampanjekoalisjon av sivilsamfunnsorganisasjoner rundt kravet om en antibiotikakonvensjon
  2. Organisere en serie av track 2/uformelle rundbordmøter mellom sivilsamfunnsorganisasjoner, forskere, akademikere og andre relevante internasjonale organisasjoner for å diskutere bakgrunnen for, innrammingen og mulig innhold i en antibiotikakonvensjon. 
  3. Oppmuntre stater til å ønske forhandlinger for en antibiotikakonvensjon i relevante regionale og globale forum. Inkludert World Health Assembly (WHA); the One Health Leaders Group on Antimicrobial Resistance; the UN Food Systems Summit; the conferences of FAO and OIE; the UN Economic and Social Council (ECOSOC), including the High-Level Political Forum on Sustainable Development (HLPF); the UN General Assembly (GA); the African Union (AU); the Association of Southeast Asian Nations (ASEAN); the Arab League (AL); the Caribbean Community (CARICOM); the European Union (EU); the South Asian Association for Regional Cooperation (SAARC); og the Pacific Islands Forum.
  4. Organisere en serie av track 1,5/uformelle rundbordsmøter rundt en kjernegruppe av stater, sivilsamfunn, forskere, akademikere og andre relevante internasjonale organisasjoner for å lage strategier og guider mot et mandat for å starte forhandlinger.
  5. Hvis nødvendig, oppmuntre stater til å organisere en serie av åpne internasjonale konferanser for å adressere årsaker og konsekvenser av antimikrobiell resistens og bygge et rasjonale for en ny antibiotikakonvensjon.
  6. Adoptere et mandat for forhandlinger, i et ikke-sektorspesifikt forum (som FNs Generalforsamling eller en annen ad hoc internasjonal konferanse)
  7. Forhandle grunnlaget for en antibiotikakonvensjon, sannsynligvis over flere konferanser i en ikke-sektorspesifikk type forum( som FNs Generalforsamling eller en serie av hovedstads-baserte konferanser)
  8. Vedta, iverksette og gjennomføre konvensjonen. 

Om Den internasjonale kampanjen for en antibiotikakonvensjon

This is an example post, originally published as part of Blogging University. Enroll in one of our ten programs, and start your blog right.

You’re going to publish a post today. Don’t worry about how your blog looks. Don’t worry if you haven’t given it a name yet, or you’re feeling overwhelmed. Just click the “New Post” button, and tell us why you’re here.

Why do this?

  • Because it gives new readers context. What are you about? Why should they read your blog?
  • Because it will help you focus your own ideas about your blog and what you’d like to do with it.

The post can be short or long, a personal intro to your life or a bloggy mission statement, a manifesto for the future or a simple outline of your the types of things you hope to publish.

To help you get started, here are a few questions:

  • Why are you blogging publicly, rather than keeping a personal journal?
  • What topics do you think you’ll write about?
  • Who would you love to connect with via your blog?
  • If you blog successfully throughout the next year, what would you hope to have accomplished?

You’re not locked into any of this; one of the wonderful things about blogs is how they constantly evolve as we learn, grow, and interact with one another — but it’s good to know where and why you started, and articulating your goals may just give you a few other post ideas.

Can’t think how to get started? Just write the first thing that pops into your head. Anne Lamott, author of a book on writing we love, says that you need to give yourself permission to write a “crappy first draft”. Anne makes a great point — just start writing, and worry about editing it later.

When you’re ready to publish, give your post three to five tags that describe your blog’s focus — writing, photography, fiction, parenting, food, cars, movies, sports, whatever. These tags will help others who care about your topics find you in the Reader. Make sure one of the tags is “zerotohero,” so other new bloggers can find you, too.